.jpg)
I går stod disse solsikkene og lyste fint i Snöån*. I dag morges var marken hvit av frost og solsikkene hang med sine hoder. Litt kulde tåler de vel, men så fine som de var i går blir de nok aldri igjen. Vi hadde noen fine dager på den "evige" byggeplassen. Badet er nå helt utrivet og avløpsrør til ny vask, dusj og do er snart på plass. Det nye avløpssystemet som vi installerte i sommer ser ut til å virke bra. Men ingen har ennå gjort nummer en eller to i røra, så den "store" prøvelsen gjenstår.
Anette reiste opp før barna og meg. Hun har vært på et todagersseminar i Smedjebacken til minne om kunstneren Johan Ahlbäck. Hun fikk høre mange interessante foredrag om Arbeidere, arbeidsliv og kunst, og mye dreide seg om gruver. I går ble de fortalt at den svenske gruvenæringen, som i snart 20 år har vært nærmest død foruten Kiruna og noen få andre gruver, kanskje står overfor en nytenning. Den økende levestandarden i Kina og India gjør at etterspørselen på jernmalm er større enn på veldig lenge og det er snakk om at gruver som i mange år ikke har ansetts som lønnsomme kan åpnes på nytt. Samtidig foregår en prospektering uten like, det jaktes på alle slags mineral. Vi venter i spenning. Dog er det vel ingen som tror at de gamle gruvesamfunnene vil få tilbake sin storhet. Selv om volumene i moderne gruvedrift er enorme krever den mye mindre folk enn for noen tiår siden. Gruvearbeideromantikken er nok like død som den norske sjømannsromantikken.
Men minnene lever og rundt i landet gjør kommuner, privatpersoner, forskjelige foreninger og stiftelser hva de kan for å holde dem i live. På seminaret i Smedjebacken var denne delen av Kulturarvs-Sverige blant annet representert av journalisten Maria Söderberg, som i flere år har arbeidet med å dokumentere gruvesamfunnet Laisvall i Norrbotten. Hun hadde blant annet laget en film om sprengningen av den store laven ved gruven. Første forsøk mislyktes til eiernes store gremmelse. Andre forsøk ble gjennomført i hemmelighet, men MAria og henes venner var på plass med sine kameraer og dokumenterte hvordan den enorme betongkonstruksjonen raste sammen. Mange laver står fortsatt som enorme monolitter rundt i Bergslagens skoger. De minner mer enn noe annet om en tid som har vært. En del mennesker vil helst se dem revet, men interessen for å beholde dem er også stor og blant annet i Norbergs kommune, her i vårt län, har man klart å utnytte sin gamle lave, Mimerlaven, til interessante lyd- og lysprosjekt. Her i Västerås har man et gammelt dampkraftverk "Ångkraftverket" som snart vil få et nytt innhold om markedet vil. Ta en titt her.
* Snöån er stedet der hytta, torpet eller stugan som Anette eier sammene med sine søstre ligger. Det er en liten bygd sør for Ludvika, men i Smedjebackens kommune.
