Tilbake til "ordning och reda"

Nå har vi kommet tilbake fra Norge. Vi har vært i Kragerø og feiret min mammas 70 årsdag med familien. Det var hyggelig å treffe mine foreldre, mine brødre, deres respektive og barn. Vi fikk noen fine dager der hjemme med mye god mat og drikke. Ryggen hadde imidlertid ikke så godt av oppholdet. Løfting og bæring av tunge krukker til vinteropplag gjorde sitt med min rygg og lysk så jeg skriker av smerte hver gang jeg må bøye meg for å plukke noe opp. Blir det ikke bedre får jeg vel søke hjelp.

Vi reiste med tog på denne Norgesreisen. Vi gjorde det samme for snart to år siden og det fungerer ganske bra med barna. På toget kan de bevege seg rundt og leke mye mer enn om de satt i bilen. Men togreiser innebærer også at man er underlagt tidtabeller. Denne gangen hadde vi billetter som gjorde at vi fikk nesten tre timers ventetid på Oslo S. Sentralstasjonen har de siste årene blitt en blanding av kjøpesenter, kioskmesse, gatekjøkken og jernbanestasjon. Men fremfor alt er stasjonen fortsatt byggeplass og forhåpentligvis bygger man noe bedre. For ingen kan vel påstå at Oslo S er spesielt vellykket, i alle fall ikke om man er ute etter trivsel den tiden man tilbringer der.

Vi ankom Oslo i lunchtid og skulle altså slå ihjel litt tid der. Jeg så fram til et trivelig cafébesøk og vi siktet oss inn på et spisested vi hadde besøkt tidligere. Vi tok en rulletrapp opp og satte oss på Opus café. Det så rent ut og menyen virket ok, men dyr. Anette bestilte en toast med salat, Tone en hamburger med pommes og drikke, Truls ville ikke ha noe og jeg valgte dagens rett: kålruller. Anettes toast var ok, men salaten var en vits, bare til pynt. Tones hamburger smakte vel bra, men potetene var på grensen til brente. Noe grønt hadde ikke personalet bemødet seg med å legge på hamburgeren eller ved siden av. Kanskje de tok det for gitt at alle barn lar salaten ligge igjen på tallerkenen? Mine kålruller smakte som de skulle, men potetene var dødkokte og salaten var her også en vits. Den brune sausen hadde man også spart på, så retten var litt tørr. I forhold til hva vi betalte for maten var den ikke på noen måte verdt pengene.

Jeg blir flau når jeg sitter sammen med min "svenske" familie og opplever skuffelser som denne i Norge. Heldigvis var dette den eneste kulinariske nedturen på denne reisen. Maten hjemme hos mine foreldre i Kragerø og lunchen vi inntok hos hos Skaarup (også kjent som Playmobakern) var meget bra.

Men jeg kan ikke slippe Oslo S ennå. Etter en stund ved bordet sa Truls at han måtte på do. Jeg gikk sammen med ham tilbake til toppen av rulletrappa, der jeg tidligere hadde sett et toalettskilt. Og helt riktig der var do. Men det kostet 10 kroner å gjøre sitt fornødne. Jeg hadde heldigvis en norsk tier i lommeboka og vi kunne gå inn. Jeg har ikke noe i mot å betale for å gå på do om det betyr at man betaler for rengjøring, trivsel og sikkerhet.... Men FY FAEN! (unnskyld uttrykket), hadde ikke hjemkomsten til Gamlelandet vært skuffende nok allerede, så ble den det nå. Den ene av de to rustfrie dobåsene var stengt og i ustand den andre var full av drit!

Heldigvis behøvde vi bare pisse og det fantes pissoarer, og hadde jeg hatt større behov hadde de sikkert forsvunnet ved synet av den fulle doskålen. Mitt humør var nå ganske dårlig og utenfor det ugjestmilde rommet tittet jeg etter noen som kanskje kunne være ansvarlige for dette avtredet, men så ingen og ikke gadd jeg lete heller. For alt hva jeg vet finnes det kasnkje ingen som har ansvar for noen ting på Oslo S. Jeg ville bare videre og håpet at Sørlandstoget snart kunne komme til sin perrong og ta oss med til Neslandsvatn.

Jeg vil og kan ikke påstå at de offentlige toalettene er bedre i Sverige enn i Norge, men jeg tør påstå at servicen er bedre her enn i gamlelandet. Og en ting jeg virkelig har lært å sette pris på med dette landet, og da skal gudene vite at det finnes mye jeg hater også, det er lunchkulturen. Her spiser ma varm lunch: i barnehagen, på skolen, på jobben over alt spiser svenskene sin varme luncher. I blant kan det bli litt komisk som de gangene de står i mikrobølgeovnskø med sine plastbokser med restene av gårsdagens middag. Men Lunckulturen betyr også at man i dette landet kan få seg et riktig godt måltid med salatbord, drikk (brus eller lettøl) og kaffe inkludert for 60 til 80 kroner. Jeg savnet dette da jeg satt på Oslo S og måtte betale nesten det dobbelte for en dagens rett uten drikke og kaffe. Ville jeg hatt kaffe så hadde den kostet 20 kroner og 10 for påfyll!!
Skjerpings Norge!