Mandag var vi trøtte etter en slitsom helg med feiring av Anettes 40 årsdag. På lørdag leide vi oss inn i Krumelurens egne festlokale og fikk over 50 pers på besøk. En stor del av disse var barn så stemningen var høy hele kvelden. Vi serverte en stående italiensk inpirert buffet med innslag av blåbær og annet godt. like etter kl. 23.00 lørdag kveld reiste de siste gjestene hjem og kl 16.20 i søndag ettermiddag var vi ferdige med å vaske i lokalene. PUST!!!
Man inviterer enn masse mennnesker, lager mat i flere i dager, bidrar til omsetningsrekord på Systembolaget og så når festen endelig kommer får man ikke ro til å prate skikkelig med noen av gjestene, man rekker ikke smake på all maten og langt fra alle drikkevarene. Det siste er kanskje bra, og for å være ærlig slo man nok av en liten prat med de fleste av gjestene, og mer kan man kanskje ikke forvente når man treffer 40 50 pers på en og samme gang. Uansett var det svært hyggelig at så mange kunne komme og feire Anette denne fine høstkvelden. Jeg håper at vi snart treffes igjen under mindre ”kaotiske” omstendighter.
Brødbokstaver er ganske fint!
Så nå er jeg gift med en 40-åring. Når man tenker på hvor gamle ens egne foreldre var da de fylte 40, så føles det litt rart nå når vi begge har passert denne "grensen". På den annen side mener jeg at man aldri er eldre enn man selv føler seg. Man får ikke henge seg opp i tall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar