.jpg)
Nyhet nummer 2 i morgenens nyhetssendinger i radioen handlet om kommune- og fylkestingsvalget i Norge. Man bryr seg litt om hva som hender i Norge, selv om nyheter fra nabolandet ikke er hverdagskost. Kanskje det kommer av at det ikke skjer så mye der borte? Jeg skulle gjerne høre mer fra gamlelandet i svensk media. På den måten skulle folk her også lære litt mer om Norge, som i manges øyne fremstår som en superrik og noe fremmedfiendlig oljenasjon. Et land man en gang kunne reise på ferie til, men som nå er alt for dyrt. Dessuten går det ikke an å få seg en vettig lunch der borte uten å måtte betale et par hundre kroner. En del av dette er kanskje sant, men samtidig når antallet svensker som reiser til Norge for å jobbe er høyere enn noensinne, så skulle man kanskje forvente seg en større og mer nyansert kunnskap om nabolandet. Men de rapportene man får handler om hvor godt man tjener der borte, hvor dyrt alt er også brødskivene da.
Selv forsøker jeg å forsvare gamlelandet så godt som mulig, tror jeg. Jeg spiser ofte brødskiver til lunch og gleder meg til vinteren. I dag tidlig var jeg ute og rulla på rulleski. Men ingen som ikke kjenner meg vet at jeg er norsk og noe flagg tenker jeg ikke sette på hjelmen. Dessuten er det ganske godt med en varm restaurantlunch iblant, særlig når den ikke koster litt mer enn en femtilapp, en overkommelig pris selv for en lavbetalt kulturarbeider i dette folkhemmet.
Gjett hvilket renn jeg trener til forresten? Det er ni mil langt og verdens største.
