I mål

Endelig i mål! Sånn føles det på morgenen når jeg sykler inn gjennom porten til Västerås slott, der Västmanlands läns museum og Hembygdsförbundet, som jeg jobber for, huserer. Innspurten går opp en liten bakke som avsluttes med en fin høyresving like før de siste tråkkene bringer en inn på borgården. Det er historisk mark vi snakker om. I sommer fant man skjelettdeler etter et menneske på gården under og tidligere har man funnet andre. De kan ha blitt begravet en gang slottet var under beleiring og likene ikke kunne bæres ut. Västerås slott har en liten rolle i den svenske historien, og det er litt artig å sitte å jobbe i samme hus som Gustav Vasa en gang inntok da han og dalkarene jaget i vei danskene. Mange gledesscener og lidelser har funnet sted her og slottet har byttet utseende flere ganger. Sitt nåværende utseende fikk det i forrige århundre.

På lørdag åpner länsmuseet en ny stor utstilling, den første "riktige" utstillingen siden alle de faste utstillingene ble fjernet for 5 år siden. Blackbook Västmanland er navnet på utstillingen. En Blackbook er en bok grafitimalere eller "artister", som de kaller seg selv, har bilder av sine og kompisers verk i. Västerås er kjent for sin grafiti og i flere år fantes det frie vegger i havnen som artistene og deres læregutter (for det er flest gutter) kunne utfolde seg på. Nå er disse veggene for lengst på vei bort til fordel for nye hvite luksusleiligheter. Å stille ut grafiti er kontroversielt. Det blir spennende å se på reaksjonene.

I forbindelse med utstillingen sprayer den lokale artisten Pasha et stort bilde ute på slottets borggård, der jeg altså går i mål hver morgen. På sett og vis er det så med museet nå også, det går i mål med sitt grafitiprosjekt.