Trav

Mannen som skrev boken om 100 ting man bør gjøre før man er død er visst død. Han rakk ikke mer enn drøyt halvparten av tingene før han falt i hjemmet og døde av følgene. Jeg kom til åtenke på dette i går da jeg befant meg på båten "Havsörnen" på vei til Sundbyholm ved Eskilstuna og travbanen der. Jeg har sett mange travbaner opp i gjennom årene, men aldri vært på en. På TV, spesielt før da det ikke fantes så mange kanaler, har man jo sett trav og hørt de fantastiske referatene underveis når de enda mer fantastiske hestenavnene ropes ut. Men "live " hadde jeg aldri opplevd trav før i går kveld.

Jeg reiste med en gjeng fra länsmuseet og anledningen var at det var en presang til vaktmesteren Jan som sluttet i fjor. På grunn av ulike omstendigheter hadde det hele blitt utsatt, men i går ble det altså noe av turen. Etter et besøk på stallbacken, der vi fikk snakke med noen tenere og se noen hester og enda flere hestejenter, gikk vi til restauranten og fikk en innføring i hvordan man spiller. For det er jo det det handler om, spill. Det finnes en haug forskjellige spillemuligheter og man kan spille for alt fra fem til tusener av kroner. Og visst er det spennende. på forhånd hadde vi jo fått litt tips, sett noen hester og hørt om noen kusker.
Jeg valgte å spille V5, tvilling, og "vinnere og plass". Noen uttelling ble det ikke, men heller ikke noe stort tap. Ti løp så vi pluss et ponniløp, som ikke var med i spillet. Det var spennende å se løpene og i og med at man hadde satset litt så fikk man automatisk favoritter. Det morsomste løpet var det såkalte "montéloppet". I det løpet hade hestene ryttere og de så ut som Smålands husarer der de travet fram på banen. Vant gjorde den norske jenta Viktoria Strand Jørgensen på hesten Simb Steamroller. Viktoria regnes visstnok som en av de beste rytterne i denne sporten.

Vi satt altså i restauranten og opplevde det hele. Det var som å sitte på en innebygget tribune. Maten, wallenbergare med potetmos og tyttebær var ok, men noen større konsentrasjon om maten ble det ikke mulighet til for spillet og tittingen på løpen opptok oss for mye. Klokken 21.45 reiste vi fra travbanen med buss tibake til båten. De samme menneskene som vi hadde kommet dit med var nå en smule fattigere eller rikere. En del var i alle fall mer animerte. Et par unge menn helte i seg ganske mye øl på veien tilbake til Västerås. Jeg håpet de skulle gå av øya Östra holmen da vi stoppet der for å ta med en stor gjeng. Da hadde de kunnet sove av seg rusen under en busk på den ubebodde holmen, men så ble det ikke.